Midnight Mabriga Siberians.

Click here to edit subtitle

 

                                                                 

The story of Siberian cat.

 

Siberians have been around for many years as far as recorded history tell.

The first mentioned was in Harrison Wier`s book our cats and all about them, included information about the earliest cat show held in England in 1871.

Russian story tell Siberian is a natural breed and is the national cat of Russia.

The Siberian have semi longhair and a full coat in the winter, in the summer allows shorter less dens coat.

Russia story tell the Siberian are taken from Russia to Siberia, where they developed their thick coat against the cold winters.

Then later they was brought back to Russia where they bred.

Wild cats have bred with domestic cats and the result was Siberian cats.

The Siberians cats are very territorial and a good hunters.

Some of like to swim and stay close to water.

Not all of the Siberians like water.

Siberians in tundra like to hunt on the ground, but cats in the forest was hunting birds, and fishing in the water.

The Siberians Fife standard  http://www.stanlejsiberianscatts.com/siberiancatstandard.htm

 

 

                                                                                                                                    

 

 

 

Litt historikk
Denne vakre, sterke rasen kommer fra Sibirs taiga i Russland, og er en russisk naturrase. (Taiga er barskogsstrekningene i Sibir, som er de største sammenhengende skogstrekningene i verden. Taiga består av lerk, gran og furu, og danner grense mot tundraen i nord, og steppen i sør. Red. anmrk.)

På slutten av 1600-tallet tok russiske immigranter med seg katter til Sibir. I det sibirske klimaet utviklet disse kattene seg i ro og mak, kanskje på grunn av det barske klimaet, og ved å parre seg med villkatter. Siden rasen har utviklet seg på denne måten er den en generelt "sunn" rase.

Langt fra Europa utviklet disse kattene seg til en frisk rase der bare de sterkeste kunne overleve i det harde klimaet. Når rasen etter hvert kom tilbake over Uralfjellene til Moskva og St. Petersburg, oppdaget raseklubber på 1980-tallet de fantastiske egenskapene hos sibirkatten. Rent genetisk har disse kattene vært atskilt fra europeiske katter i mer enn 100 år.

Den sibirske katten minner litt i temperament, og størrelse på de andre "skogkattene"; maine coon og norsk skogkatt. Det som skiller dem fra sine vestlige slektninger er først og fremst den kompakte bygningen, den unike overpelsen, som gjerne kjennes litt stri og oljete ved berøring. Den beskytter katten effektivt mot ekstrem kulde. Dens runde former med avrundede ører, og kompakte bygning, er en tilpasning til kaldt klima. Den er kraftigere enn maine coon, og har et rundere hode enn den norske skogkatten.

 

På grunn av ”glasnost”, og Berlinmurens fall, ble grensene åpnet mot øst og Sibir, og sibirkatten begynte å komme til Vest-Europa.

I 1997 ble rasen godkjent av Fédération internationale Féline (FIFe), og fra og med 1998 fikk rasen sertifikatrettigheter på utstillinger.

Vi er mange rundt om i verden, som betegner denne katterasen som Russlands nasjonalkatt, slik vi i Norge har fossekallen, og norsk skogkatt. Holdepunkter for dette finner vi bl.a. i en av USSRs ”røde bøker”. Der er denne vakre naturkatten omtalt som den eneste katterasen.

(Det finnes flere ”røde bøker”, som beskriver ulike sider ved USSRs (Sovjet Unionens) samfunnsliv og natur - alt fra zoologi og flora til matematikk og eneveldets ubestridelighet. Forf. anmrk.)

 

Om rasens lynne
Disse kattene er veldig territoriale. Det sies at de har jaget vekk rådyr, og andre dyr fra sitt område. De er gode jegere, og fiskere, og stuper etter fisken i vannet.

De er, som sagt glade i vann, og dermed lett og dusje. Mange av dem elsker å bade, og holder seg nær vannkilder, slik som vannkraner ol. I Russland blir disse kattene brukt som sirkuskatter. De er lette å oppdra, og mange katter lyder kommandoer. Sibirkatten er allergivennlig

 

Det har vist seg gjennom flere år, og fra flere steder i verden, at sibirkatten kan være allergivennlig. Årsakene kan være flere, og står omtalt på mange hjemmesider.

Både pels, flass, slim og sekreter hos et dyr kan gi allergi hos mennesker. Hos katter er det mest allergener i spyttet. Når katter slikker pelsen, tørker spyttet fort og fyker av hårene, som lett svevestøv som mennesker puster inn. I kattespyttet finnes et protein, som heter FEL D-1, og det er dette stoffet mange reagerer å.. Sibirkatten mangler dette proteinet. Det betyr at mange, som ellers ikke tåler katt, ikke vil reagere allergisk mot denne katten. Men jeg vil understreke at hver enkelt person må testes individuelt.

De fleste reagerer relativt fort når det er katt i huset, og ved å besøke et hjem der det er sibirkatt, vil de raskt finne ut om de tåler katten. Flere oppdretteres erfaringer, og vitnemål fra mange allergikere, indikerer at flere allergikere tåler rasen ganske bra. Men allergi kan være veldig individuelt og allergikere kan reagere forskjellig på samme katt. Det finnes som sagt ingen garantier.

 

Sibirkattens standard
Når det gjelder rasestandard så inndeles denne rasen i følgende grupper:

1. Svart eller blå
2. Svart eller blå med hvitt.
3. Brunagouti og blåagouti
4. Brun eller blåagouti med hvitt
5. Rød, creme, svartsskilpadde, blåskilpadde - både agouti og non-agouti
6. Rød, creme, svartsskilpadde, blåskilpadde - både agouti og non-agouti med hvitt
7. Samtlige sølvnyanser
8. Sølv med hvitt
9. Hvit

 

Hodet skal være massivt, og litt lengre enn bredden. Pannen er bred, og ganske rund. Den har ovalt rundede kinnben, og bred nese. Profilen bukter svakt innover, og katten har ikke stopp. Ørene er medium til små, og skal være runde. Det skal være god bredde mellom disse. Øynene skal være store og ovale, gjerne litt på skrå. Øyenfargen klart gule, eller grønne. Katten skal ha en kraftig beinstamme. Bena er medium i størrelse, og former en rektangel med kroppen. Labbene er store og runde, og skal ha dusker under. Halen skal være lang med avrundet tupp. Pelsen skal være tett, og ikke ligge helt inntil kroppen. Overpelsen er vannavstøtende, og skal kjennes litt hard ved berøring.

 

                                

 

 

 

Oops! This site has expired.

If you are the site owner, please renew your premium subscription or contact support.